Reseptfrie Smertestillende

Mindre alvorlige, lette smerter kan behandles med reseptfrie smertestillende legemidler slik som paracetamol og ibuprofen. Type smerte er av mindre betydning for hvilken smertestillende man skal velge, men her har vi gitt en liten pekepinn på hva som er anbefalt førstevalg og når man kan forsøke andre virkestoffer.

Paracetamol - anbefalt førstevalg

Førstevalget for smertestillende legemiddel bør nesten alltid være paracetamol. Det er fordi dette virkestoffet har en god smertestillende og febernedsettende effekt, gir få bivirkninger og kan kombineres med de fleste andre medisiner. Paracetamol selges under ulike navn som Paracet, Panodil, Pamol, Paracetamol og Pinex. Paracetamol er et trygt førstevalg også ved behandling av feber og smerter hos barn, hos gravide og ammende. Som gravid bør du likevel alltid vurdere behovet for å ta reseptfrie legemidler. Rådfør deg gjerne med farmasøyt eller lege.

Paracetamol skal ikke brukes ved alvorlig leversykdom (leversvikt).
 

NSAIDs

NSAIDs (Nonsteroidal anti-inflammatory drugs) er en gruppe legemidler som har betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende effekt. Mange legemidler i NSAIDs gruppen finnes kun på resept, men noen fås kjøpt reseptfritt i mindre pakninger og styrker. De vanligste virkestoffene av typen NSAIDs som er reseptfrie er ibuprofen, naproksen og diklofenak. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelseshemming ved betennelse. NSAIDs fås i ulike former slik som tabletter, kapsler, mikstur og gel for lokalbehandling av smerter i ledd og muskler. Diklofenak fås kun som lokalbehandling.
 

Når kan du forsøke et NSAID?

NSAIDs brukes ved en lang rekke lidelser. NSAIDs er spesielt effektive ved skader eller betennelser i muskel- og skjelettsystemet. De vanligste bruksområdene er ulike former for betennelsestilstander, som for eksempel kronisk leddgikt, beinhinnebetennelse, muskel- og senebetennelser og idrettsskader. Videre brukes NSAIDs mot smerter ved artrose, mot menstruasjonssmerter, feber og migrene. 

Dersom du ikke oppnår tilstrekkelig smertestillende effekt ved bruk av førstevalget paracetamol, kan det være aktuelt med et NSAID. Vær obs på at denne gruppen legemidler oftere gir bivirkninger og at det er mange som ikke skal eller bør bruke NSAIDs. Velg laveste effektive dose for å redusere faren for bivirkninger. 

Som en generell regel skal du ikke bruke NSAIDs hvis du tar blodfortynnende medisin eller har en blødningsforstyrrelse, har eller har hatt magesår, lever- eller nyresykdom, hjerte-kar sykdom (angina pectoris, hjerteinfarkt) eller har kronisk betennelse i tarmen. NSAIDs skal ikke brukes av gravide og kan også forårsake astmaanfall hos astmatikere.
 

Andre typer smertestillende

Det finnes også noen andre typer smertestillende, for eksempel virkestoffene fenazon, fenazon med koffein og salisylater. Fenazon har smertestillende og febernedsettende effekt i tillegg til noe effekt på betennelse/hevelse. Det finnes også fenazon i kombinasjon med koffein som sannsynligvis gir en tilleggseffekt på hodepine. Salicylater slik som for ekspempel Aspirin likner NSAIDs i effekt og brukes sjelden i smertebehandling i dag grunnet bivirkninger. Disse legemidlene anbefales ikke lenger til egenbehandling av smerter eller feber, og bør kun brukes i samråd med lege eller farmasøyt.

Les alltid pakningsvedlegget før bruk av reseptfrie legemidler.
 

Når bør jeg kontakte lege?

• Dersom du har hyppig eller sterk hodpine du ikke kjenner årsaken til.
• Dersom bruk av reseptfrie smertestillende legemidler ikke hjelper eller du har brukt legemidlet i noen dager og plagene ikke går over.
• Dersom du er over 50 år og opplever migrene eller migrenelignende hodepine.

Snakk med våre farmasøyter for råd - vi er her for å hjelpe!

Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsenorge, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)

Oppdatert: November, 2021