Reseptfrie legemidler mot smerter og feber
Reseptfrie legemidler mot smerter og feber kan brukes ved milde til moderate plager. Her får du oversikt over hvilke legemidler som kan være aktuelle ved ulike typer smerter, og hvordan de brukes på en trygg måte. Det anbefales å prøve ikke-medisinske råd før bruk av legemidler.
Paracetamol - anbefalt førstevalg
Paracetamol er som hovedregel førstevalg ved milde og moderate smerter og feber. Paracetamol virker smertestillende og febernedsettende, gir få bivirkninger og kan kombineres med de fleste andre medisiner. Paracetamol selges under ulike varenavn (Paracet, Panodil, Pinex og Paracetamol).
Paracetamol er førstevalg ved behandling av feber og smerter hos barn, gravide og ammende. Som gravid bør du likevel rådføre deg med lege eller apotek ved smerter og feber.
Viktig informasjon om paracetamol
- Har du smerter som varer i mer enn 5 dager eller feber som varer i mer enn 3 dager er det viktig å ta kontakt med lege.
- Paracetamol selges under ulike varenavn og det er viktig å ikke bruke disse samtidig.
- Ikke bruk paracetamol ved ved alvorlig leversykdom (leversvikt).
NSAIDs
NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) er en gruppe medisiner som virker ved dempe produksjon av et stoff i kroppen som kalles prostaglandiner, som bidrar til betennelse, smerter og feber.
Ibuprofen og naproksen er NSAID's som brukes reseptfritt ved kortvarige, milde til moderate smerter som hodepine, tannverk, menssmerter og lette muskel- og leddsmerter. I tillegg kan de brukes som kortvarig behandling mot smerter og feber i forbindelse med forkjølelse og influensa. Ibuprofen minnes både i form av tabletter, mikstur og lokalvirkende gel.
Diklofenak er et annet NSAID's som brukes mot smerter ved forstuing eller strekk og ved smerter i fingre og knær ved slitasjegikt (artrose). Diklofenak er kun tilgjengelig i form av lokalvirkende gel uten resept.
Viktig informasjon om NSAIDs
Dersom du ikke oppnår tilstrekkelig smertestillende effekt ved bruk av paracetamol, kan det være aktuelt med et NSAID. Vær oppmerksom på at denne gruppen legemidler oftere gir bivirkninger og at det er mange som ikke skal eller bør bruke NSAIDs. Bruk laveste effektive dose for å redusere faren for bivirkninger.
Som en generell regel skal du ikke bruke NSAIDs hvis du tar blodfortynnende medisin eller har en blødningsforstyrrelse, har eller har hatt magesår, lever- eller nyresykdom, hjerte-kar sykdom (angina pectoris, hjerteinfarkt) eller har kronisk betennelse i tarmen.
NSAIDs bør ikke brukes i graviditet, spesielt i 3. trimester. Snakk alltid med lege eller apotek dersom du er gravid og har behov for smertestillende eller febernedsettende medisiner.
Andre typer smertestillende
Det finnes også noen andre typer smertestillende, for eksempel virkestoffene fenazon, fenazon med koffein og acetylsalisylsyre. Fenazon har smertestillende og febernedsettende effekt i tillegg til noe effekt på betennelser. Det finnes også fenazon i kombinasjon med koffein som sannsynligvis gir en tilleggseffekt på hodepine. Acetylsalisylsyre (for eksempel Aspirin) er en type salisylater og likner NSAIDs i effekt, men brukes sjelden i smertebehandling grunnet bivirkninger. Disse legemidlene anbefales ikke lenger til egenbehandling av smerter eller feber, og bør kun brukes i samråd med lege eller farmasøyt.
Les alltid pakningsvedlegget før bruk av reseptfrie legemidler.
Når bør jeg kontakte lege?
- Dersom du har hyppig eller sterk hodpine du ikke kjenner årsaken til.
- Dersom bruk av reseptfrie smertestillende legemidler ikke hjelper eller du har brukt legemidlet i noen dager og plagene ikke går over.
- Dersom du mistenker migrene eller ikke får god nok effekt av medisinene du bruker mot migrene.
Snakk med våre farmasøyter for råd - vi er her for å hjelpe!
Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI), Helsenorge, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)
Publisert: November 2021
Oppdatert: Mai 2026









